Norway cup

Norway cup er i gang, og for første gang på en del år har jeg kjæreste mens det hele pågår. Norges største sjekkeuke er i full vigør, og jeg er ikke singel. Hvordan kan dette ende? Regel nr. 1: Ikke tilbring så mye tid på sletta, som jeg egentlig pleier å gjøre. Men funker det? Neida, jeg bruker all min tid på Ekeberg, eller andre steder hvor spennende kamper utspiller seg, og det er umulig å ikke se og bli sett. Det ligger i tenåringsinstinktene våre, tror jeg. Bare på en busstur alene endte jeg med å gi bort nr mitt (dum som jeg er synes jeg den slags oppmerksomhet er litt gmorsomt, så selvfølgelig ga jeg bort det ordentlige nr mitt). Har fått en del meldinger nå, men får se hva kjæresten mener om det.

I dag har jeg jobbet (det er godt jeg tjener penger på det, hvis ikke hadde jeg vært på randen av sammenbrudd). Jeg har også vært på sletta, og i tillegg hatt en ordentlig merkelig t-banetur. La meg fortelle:

Christer (meine kleine boyfriend) skal ta bussen hjem fra byen, så jeg må ta med bagen hans ned dit. På t-banen sitter en gutt som spiller på samme lag som meg (og som jeg synes er utrolig pen), men som kommer fra der Christer bor (så de kjenner hverandre fra før). Underveis på t-banen oppstår det en liten kontakt, og plutselig får Silje et inkommende element på bluetooth. Fra "N70". Så ringer telefonen til denne gutten, og overføringen blir avbrutt, men når han legger på fortsetter den! Den pene gutten sendte meg noe på Bluetooth, men jeg fikk ikke sett hva det var fordi mobilen min var klikkers, og ikke ville mota det! Noe så irriterende. Så møtte vi på Christer samtidig, og han gir meg et kyss og hilser på t-bane gutten. Gudameg, hvorfor må kjæresten min ha pene venner? Det er jo bare teit. Men jeg har uansett verdens beste kjæreste - så det! (Skulle bare likt å se hva som var på den bluetoothmeldingen).

Nå skal Silje sove.

Du finner meg på sletta!

God sommer

Ny dag, nye muligheter! Det er helt herlig vær her i hovedstaden nå. Sola steker, selvom klokka bare nermer seg ett. Sommeren er så absolutt min årstid, for min del kunne vinteren smeltet helt bort og forsvunnet til et par uker i slutten av desember. Nå er jeg alene hjemme, min kjære søster har dratt til Magaluf med venner, og mamma og pappa har dratt tilbake til hytta. Hele huset for meg selv! Home alone party? Nei, men kanskje litt venner på besøk.


I går var Dina og Hanne her en tur. Vi så på film og lå litt ute og sola oss. Deilig å være tilbake til vennene sine, hvordan kan jeg noensinne klare meg uten dem? De er herligst. Hanne som har vært i Tyrkia (faren hennes kommer derfra) var tanned og hadde en kjempe fancy Adidas t-skjorte som sikkert kostet nærmere 20 kr.
















Senere i dag skal vi ut og handle, for i morgen drar vi på jentetur til Hannes hytte. Det blir kos kan jeg tenke meg, gleder meg skikkelig. Da skal det bli tatt bilder som senere blir lagt ut her, av oss som bader og tanner oss. Andre ting jeg må huske å se etter i dag er hårfarge, tannbørste (glemte min på hytta) og tannkrem (den også). Det skal bli deilig å farge bort den stygge etterveksten min nå. Jeg skal farge det tilbake til min originale farge, ikke blondt som jeg har nå.
Mens jeg først er her og skriver tenkte jeg at jeg kunne lage en liste over ting jeg ikke klarer meg uten. Viktige tingene i mitt liv:

• Venner og familie (selvfølgelig)
• Mobilen min, som desverre begynner å bli litt skranten
• Ipoden min
• Data med internettilkobling
• Senga mi
• Leppomade
• Kamera

Og så selvfølgelig en hel del andre ting, men dette er det jeg må ha med meg over alt. Ikke senga mi så klart, men jeg klarer meg ikke så bra uten den i for lange perioder heller.

Jeg skriver nok mer senere i dag, men nå skal jeg gå og rydde i klesskapet mitt og kaste ut alt det jeg ikke bruker. Og så må jeg støvsuge, rydde, legge på plass klær og få i meg litt mat i mellomtiden. Bah...

Silje

To uker har jeg tilbragt på hytta i Tønsberg sammen med mamma og pappa. Tønsberg er et fint sted det altså, men to uker alene kan bli litt mye uansett hvor man er. Da jeg var der leste jeg om blogging i et blad. Før har jeg alltid vært ganske likegyldig til blogger, jeg har jo selvfølgelig lest diverse innlegg på noen sider, men har aldri egentlig tenkt på å starte en selv. Allikevel bestemte jeg meg for å starte en blogg, og her er jeg altså; Silje, 16 år, bloggjomfru.

Jeg tenker jeg kan starte med å fortelle litt om meg selv. Det er kanskje ikke den mest spennende sommerlesningen, men hvor mange Unni Lindell bøker kan du lese før du begynner å bli lei? Les heller litt om Silje, mye bedre ide!

Anyways; jeg er altså 16 år (født i det herrens år 1992, da blogging fottsatt var forbeholdt fremtiden). Nå når ferien slutter skal jeg starte mitt første år på Elvebakken videregående, hvor jeg skal gå Medier og Kommunikasjon. Akkurat nå gleder jeg meg ganske mye til det, det vil nok bli litt annerledes enn det jeg er vant til fra ungdomsskolen.

Utenom skole spiller jeg håndball for Oppsal (beste laget det, selvfølgelig). Etter en liten treningspause valgte jeg å gå ned til andrelaget, men det er vi som har det morsomst uansett, så ingen bryr seg.

Jeg har også en jobb (tro det eller ei) på cafe Lille Persille. Vi satser på sunn (kjempe god) mat. Jeg har ikke jobbet der så lenge, men håper at jeg holder ut en liten stund til i hvert fall. Tross alt ser jeg ekstremt bra ut med et overdimensjonert svart Lille Persille forkle på magen.

Hva mer er det å fortelle om Silje? Hun bor hjemme hos mamma og pappa sammen med storesøsteren sin på 19 år. Hun har en herlig kjæreste, masse gode venner (som sikkert kommer til å få gjennomgå litt her etter hvert, stakkar) og en tjukk katt. I tillegg til mat, drikke, internett, sol og gode sanitære forhold er dette det meste hun trenger for å overleve her, in this Wild World.

I denne bloggen her skal jeg skrive om alt; klær, stil, film, musikk, meg og alt jeg kommer på egentlig. Så får vi se hvordan det går, ønsk meg lykke til!